Alpenglow

Jeg husker jeg leste amerikanske fotoblader på nittitallet, da Galen Rowell var et stort navn i naturfoto. Han var rå på å vise landskapene i Sierra Nevada, og hadde en spesiell forkjærlighet for lyset som oppsto rett før eller rett etter solnedgang, mens fjellene reflekterte lyset fra sola som var rett under horisonten. Det ga en egen glød i bildet, et mykt rødskjær som ikke kastet skarpe skygger men likevel viste lysets retning. "Alpenglow", kalte han det. Som skogsmatros hadde jeg aldri selv sett dette, og lurte ofte på om ikke herr Rowell smørte tjukt på for å snakke sine egne bilder opp. Men første kvelden i Zion nasjonalpark fikk meg til å forandre mening. Jeg trodde showet var slutt da solen sank under horisonten der jeg sto og fotograferte røde sandsteinsklipper. Det var på nippet at jeg bare pakka sammen da jeg omsider "skjønte" lyset. Jeg jobbet fælt med å eksponere riktig, for det myke, fargede lyset var svakt, som om det bare insinuerte seg inn over landskapet. Det meste ble undereksponert, men lot seg lokke fram i etterbehandlingen heldigvis. Bildet under er tatt på blender 8 og ISO 400. Eksponeringstida var 30 sekunder, men kunne med fordel ha vært både ett og to minutter. Og jeg innrømmer det gjerne, Galen Rowell hadde rett i hvert et lovprisende ord om dette lyset.