"Frankenoptikk" kan være gøy

For et tiår siden var jeg grådig imponert over bilder fra blant andre Bjørn Rørslett og Øyvind Antonsen, tatt med optikk som opprinnelig stammet fra røntgenmaskiner. Optikken oppførte seg temmelig rart med vanlig lys, men ga spesielle effekter som var flotte når de ble brukt på riktig måte.

Noen år senere fikk jeg tak i et slikt objektiv selv. En Rodenstock 100mm f/1,6. Altså temmelig lyssterk til den brennvidden å være. Så begynte utfordringen med å tilpasse den til kameraet. Et venn av meg hadde gitt meg et objektiv han hadde droppet i gulvet og som ikke ville fokusere lenger. Det var en 50mm f/1.7. Jeg fisket ut alle glasselementene fra dette, men beholdt blendermekanismen. Så fôret jeg opp Rodenstock-objektivet med gjengeteip og skrudde det inn i gjengene som egentlig skulle festet de opprinnelige linseelementene. Det satt som et skudd! Siden blendermekanismen var intakt og lysstyrken omtrent den samme på de to objektivene, fungerte eksponeringsautomatikken på kameraet også.

Konstruksjonen hadde naturligvis fremdeles sine begrensninger, for eksempel at fokusavstanden var fast, og ganske nær kameraet. Det ble rett og slett et makroobjektiv med sære egenskaper. Det er likevel artig å bruke på motiver som passer til objektivet, som f. eks. blomsten kubjelle som har sin nordligste forekomst på Hovedøya utenfor Oslo. Den likner mogop, men har litt andre farger.

På bildet over har jeg brukt blender 16 for å oppnå litt dybdeskarphet. I motlyset glitrer behåringen på planten litt ekstra gjennom det spesielle objektivet.

Et annet eksemplar, i mykere lys og med full blenderåpning. Da blir bakgrunnen behagelig bløt, mens kontrastene beholdes i det som er skarpt.

Etterhvert skal jeg forsøke å samle noen makrobilder i et eget album. Men jeg bruker ganske mange forskjellige teknikker til nærbildene mine, så det er mer sannsynlig at jeg blogger om det. Jeg har et godt stykke igjen før jeg kan ta "svennebrevet" som makrofotograf!