Utsikt mot nord

"Alle" hadde bilde av måneformørkelsen i oktober i år. Øyelokka mine var bare for tunge den natta. Men værmeldingen var bra for neste natt også, så jeg satte opp kameraet på verandaen, og lot det ta 30 sekunders eksponeringer så lenge batteriet varte. Dette er ett av bildene.

Verandaen er nordvendt. En halv time etter midnatt begynte nordlyset å leke i horisonten, og Karlsvogna hadde rotert seg inn i bildet. Bildet ble ganske fint med vanlig redigering i Lightroom, men jeg fikk det for meg at jeg skulle understreke motivet enda mer. Kanskje er det bare dumt. Kanskje er det kitsch. Men jeg vet hvor jeg fikk ideen fra.

Jeg studerer geografi dette året. En ting som problematiseres er hva et "sted" egentlig er. Samfunnsvitenskapelig orienterte geografer framholder at et fysisk sted ikke er et "sted" før mennesker har opplevd det. "Sted" er subjektivt, et fenomen, en personlig relasjon.

Ta det som utgangspunkt og tenk på landskapsfotografi. Da blir et motiv ikke et "sted" før fotografen har gjort sin subjektive tolkning av stedet, basert på sin opplevelse. Da oppstår bildet som målbærer for fotografens tolkning. Det objektive, det dokumentariske, får underordnet betydning.

Ironien er selvfølgelig at kameraet sto alene på verandaen da dette bildet ble tatt. Jeg hadde sovna for lenge siden. Kanskje det rettferdiggjør et visst drømmeaktig preg?